Du blir hva du spiser

Du blir hva du spiser, er det en reklame som har sagt.
(Tale i Vardeneset kirke søndag 30. sept 2018. Prekentekst: Joh 7,14-17).

Men enda mer sant er det at vi blir det vi tilber. Det vi fokuserer på, er også det vi dras mot. Der hvor hjertet vårt er, vil også tankene våre være. Tanker fører til handling, handlinger til vaner, og ulike vaner blir til forskjellige livsstiler.

Alle de tre lesetekstene i dag handler til en viss grad om det å gjøre Guds vilje og følge Guds bud.

Og vi kan faktisk få erfare, oppleve og teste om det vi tror på er sant. Jesus sier i teksten vår i dag at «Den som vil gjøre Guds vilje, skal skjønne om læren er av Gud.»

I 5. Mosebok leste vi i stad at Guds bud ikke er langt borte fra en eneste av oss. Det sto der at «ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.» Og videre i Romerbrevsteksten står noe av forklaringen til at du og jeg er helt nær ordet, – og i det minste har en anelse om hva som er Guds vilje for livet vårt. For: «Lovens krav står skrevet på hjertene våre,» leste vi. Med andre ord, vår gudgitte samvittighet forteller oss hva som er rett og hva som er galt.

Og nettopp det her er en god forklaring på hvorfor vi mennesker faktisk ofte er ganske enige om hva som er rett og hva som er galt. For selv de menneskene som ikke tror på Gud, vitner til en viss grad gjennom sin samvittighet om at Gud eksisterer. At Gud som har skapt dem, har satt noen avtrykk i dem.

For uten Gud finnes det ingen objektiv sannhet, da finnes det ikke egentlig noe som heter rett og galt. Da er alt kun en menneskelig konstruksjon basert på hva den enkelte av oss liker. Uten Gud er alt relativt, alt er flytende, det er ingen objektive normer, bud og retningslinjer. Da er det opp til flertallet av oss å bestemme godt og ondt, og det er som kjent ikke alltid at flertallets bestemmelser er til det gode for f. eks et mindretall som blir undertrykt.

Og vi vet jo det, at det finnes faktisk en Gud. Det finnes en objektiv standard utenfor mennesket selv. Universet har ikke poppet fram av seg selv, ut av ingenting.

C. S Lewis skriver i klassikeren sin «Mere Christianity» følgende:

«Mitt argument mot Gud var at universet virket til å være så grusom og urettferdig. Men hvor hadde jeg fått denne ideen om rettferdig og urettferdig? En mann kaller ikke en linje krokete, uten at han har en eller annen slags ide om en rett linje.
Hva sammenlignet jeg dette universet med når jeg kalte det urettferdig?.. Selvsagt kunne jeg gitt opp min ide om rettferdighet ved å si at det ikke er noe annet enn min egen private ide, men dersom jeg skulle gjøre det så ville også hele argumentet mitt mot Gud kollapse.

For argumentet mitt var avhengig av å si at verden virkelig er urettferdig, ikke bare at den tilfeldigvis ikke levde opp til mine forventninger. Dermed, i det samme som jeg forsøkte å bevise at Gud ikke eksisterer, med andre ord at hele virkeligheten var meningsløs, så fant jeg meg tvunget til å anta at en del av virkeligheten, nemlig min ide om rettferdighet, var full av mening.

Som en konsekvens viser ateisme seg til å være for enkelt. For dersom universet ikke har noen mening, så skulle vi aldri ha funnet ut at den ikke har noen mening, akkurat som hvis det ikke var noe lys i universet og derfor ingen skapninger med øyne, så ville vi aldri visst at det var mørkt. Mørke ville vært et ord uten mening.»

Med andre ord: vår egen rettferdighetssans peker på at det finnes rettferdighet. Den moralske loven som er skrevet på hjertet vårt peker på at det er en lovgiver, at det er en Gud.

I evangelieteksten i dag så stiller Jesus seg i tydelig kontinuitet og på linje med Det gamle testamentet når Han sa det at: «Min lære er ikke min, men kommer fra Han som har sendt meg. Den som vil gjøre Hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om Jeg taler ut fra Meg selv.»
Og når Jesus her sier læren, så sikter det ut fra sammenhengen til loven, altså til de fem mosebøkene som vi har i våre bibler. Hvor vi blant annet finner de ti bud e.l.

Anne Margrete Saugstad skriver det om Israelsfolket i Det gamle testamentet at:

«Det gikk ikke an å tilhøre Guds folk og leve slik som hedningene. Ikke så å forstå at Gud ikke visste at folket fremdeles var syndere. Loven er så detaljert i sine anvisninger nettopp fordi Gud vet hvor syndig og skrøpelig hans folk er. Midt i Moseloven står dessuten veiledning om synd – og skyldoffer, som et påbud og som en mulighet for tilgivelse når folket brøt loven.»

De var altså kalt til et liv hvor de gjorde det som Gud liker og som Gud designa dem for og skapte dem til å være.

På samme måte så er også vi kalt til et annerledes liv.

Og i Rom 12,2 så står det helt praktisk om hvordan vi kan gjøre nettopp det i hverdagen vår:
«Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje, det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.»

For det første blir vi bedt om å ikke innrette oss etter den type kultur, livsstil og tankesett som står i opposisjon til det Gud vil, og for det andre blir vi fortalt hvordan dette kan skje.
Gjennom at vi lar oss forvandle ved å fornye sinnet vårt, bytte tankene våre med Guds tanker, med Guds ord, med Bibelen, så vil det gi oss en evne til å kunne vite hva som er Guds vilje og hva som er til glede for Gud.

Og dette er selvfølgelig en livslang prosess. Gud gir oss masse nåde, sånn at vi kan få hvile i det at vi er underveis. For det å fornye tankene våre med det som står i Bibelen, kan ta tid. Noen ganger kan det være lett for oss å fylle oss med Guds Ord og lese i Bibelen, og andre ganger kan det gå mer trått.

Espen Ottosen sier det at:

«Bibelen holder fram at vi ikke er i stand til å fullt ut vite hvordan vi skal leve ved å bruke vår fornuft og lytte til vår samvittighet. Et menneskes sinn er forblindet, leser vi i 2. Korinterbrev 4,4. Vår samvittighet kan bli avslipt. Verdier vi er oppvokst med, kan være gale. Derfor fastholder kristen etikk at vi trenger hjelp for å finne ut hva som er rett. Derfor er Bibelen avgjørende. I den møter vi den spesielle åpenbaringen, som forteller oss hva Guds vilje er.»

Til slutt har jeg lyst til å gi en liten utfordring. Som kristne er vi kalt til å være et bibellesende, bibelfokusert og bibelsentret fellesskap. Og hvis du ikke allerede gjør det: Les i det minste noen få vers hver dag.
Bibelen sammenligner det å fylle seg med Guds ord som å spise. Jo mer vi spiser, jo sterkere blir vi og jo sunnere og mer åndskraftig blir menigheten vår. Vi blir det vi spiser. Vi blir det vi tilber.

Arnfinn Clementsen skriver det at:

«Bibelen er vår bankboks med Guds løfter – og vår matboks med daglig påfyll som metter vårt åndelige liv i gode og vonde dager.. På samme måte som vi trenger mat for vår fysiske kropp, trenger vår sjel og ånd daglig føde. Jesus sa: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød alene, men av hvert Ord som går ut av Guds munn.

Bibelen er vår målestokk, og vår teologi og kristne tro må måles – og av og til justeres – opp mot originalen og prototypen for troen.

La oss be:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s