Tale Hjelmeland kirke 22/7-18. Joh 8,1-11

Intro:
Tidlig på barneskolen leste læreren en liten bok for oss om et barn som hadde stjålet et viskelær. Også sto det beskrivende om samvittigheten til barnet at viskelæret som barnet hadde stjålet «brant i lommen.»
Og senere fikk jeg erfare akkurat det.

Jeg stjal med meg en ødelagt hengelås fra en nabohytte til barneskolen min.
Men til slutt fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg en kveld bare måtte fortelle det til moren min.
Kanskje måtte hun smile litt når hun gikk ut av rommet mitt, og sannsynligvis bare kastet hun den i søpla, men jeg husker godt at hun tok godt og alvorlig imot meg, samtidig som hun sa at jeg ikke skulle ta noe som var noen andre sitt igjen. At jeg ikke skulle gjøre det igjen.

Kvinnen i dagens tekst hadde selvfølgelig gjort noe i en litt annen kategori. Men på samme måte som jeg ikke ble fordømt, så fordømte ikke Jesus kvinnen heller, men ba henne om å ikke gjøre det igjen.

Tenk deg den ydmykelsen det må ha vært. Hun ble slept gjennom byen, og gjennom folkemengden som sto og hørte på Jesus. Og på en måte hadde fariseerne og de skriftlærde retten på sin side. Både 3. Mos 20,10 og 5, Mos 22,22 sier at den som ble tatt i å bryte ekteskapet skulle miste livet.
Men det fariseerne og de skriftlærde først og fremst ville, var å sette Jesus på prøve. Sannsynligvis kjente de til ryktene om at Jesus både brukte tid med, – og var nådig mot de som i samfunnet ble sett på som åpenbare syndere.
De ville se om Jesus ville følge loven eller ikke. Men som vanlig lot ikke Jesus seg trenge opp i et hjørne av et: enten – eller.

Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne!
Og de gikk stille bort, en etter en, og de eldste først.

Forskjellen mellom fariseerne og de skriftlærde på den ene siden, og Jesus på den andre kunne ikke vært så mye større.
De skriftlærde hadde faktisk lyst til å fordømme og steine, mens Jesus på den andre siden hadde lyst til å tilgi og gi en ny sjanse.
Og da kommer vi til det som jeg ser på som klimakset i teksten. I det øyeblikket alle de andre hadde gått bort og kvinnen sto alene igjen med Jesus:

Kvinne hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun svarte: Nei, Herre, ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!

Og de siste to setningene her har jeg lyst til å fokusere litt på før vi går mot en avslutning.

Setning 1: «Heller ikke jeg fordømmer deg.»

Når vi hører denne fortellingen er det lett å få sympati med kvinnen, og vi liker at Jesus ikke fordømmer henne.

Men hva med dem som vi personlig ikke har lyst til å tilgi? Er det noen som vi har lyst til å kaste litt stein på? Og da snakker jeg ikke om at vi rettmessig fastholder å tenke at noe som skjedde var galt. Men det jeg snakker om er – ønsker du egentlig å straffe vedkommende gjennom ord og handlinger for det som skjedde?
Budskapet i den teksten her tar dette på kornet. Det radikale kristne budskapet om tilgivelse og gjenopprettelse. Og vi feiler selvfølgelig alle i å leve detta helt ut i praksis. Derfor trenger vi å minne hverandre på evangeliet igjen og igjen.

Dr. Timothy Keller skriver at:

Guds nåde gjør meg mer ydmyk enn det noen religion kan, for evangeliet viser meg at jeg er for svak til noensinne å kunne frelse meg selv ved egne anstrengelser. Samtidig bekrefter Guds nåde meg på en langt sterkere måte enn det religion kan.
Evangeliet gjør nemlig at jeg kan være helt trygg på at jeg alltid, uten betingelser, er godtatt av Gud.
Dermed kan jeg ikke forakte dem som tror annerledes enn det jeg selv gjør. Frelsen bygger jo på nåde, ikke mine prinsipper eller min trosutøvelse.
Noe som får følger for hvordan jeg tenker om andre mennesker.

Og nettopp det er så utfordrende. Hva med de som vi egentlig ikke ønsker at skal motta den samme nåden som oss selv?

I dag er det 22. juli, en spesiell dag i vårt folks bevissthet. De fleste av oss vet hvor vi var når de forferdelige hendelsene på Utøye fant sted.
I den ene leseteksten, i salme 145,9, så hørte vi at:
«Herren er god mot alle, mild mot alt Han har skapt.»
Altså, Gud er ikke bare mild mot noen, men mot alle. Tilbudet om tilgivelse, gjenopprettelse og et nytt liv står ved lag selv for den verste og mest skrudde terrorist, diktator eller andre vi kanskje ikke har lyst til å benåde, men heller kaste noen steiner på.

For siden vi ikke har blitt tatt imot av Jesus på grunn av våre egne prestasjoner, så er vi like avhengige av Guds nåde som alle andre, uansett hvem vi sammenligner oss med.

Setning 2: «Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Selv om Jesus ikke fordømte kvinnen, så sa Han ikke at det hun hadde gjort var greit.
For Jesus stilte kvinnen på et tydelig valg. Hun kunne enten fortsette å leve utenfor det som var Guds vilje, ellers så kunne hun fra det øyeblikket av søke å følge Jesus og foreta en retningsendring i livet sitt. «Gå bort og synd ikke mer fra nå av.»

Den kjente teologen Dietrich Bonhoeffer skriver i boken «etterfølgelse» om billig og dyr nåde:

Nåden er dyr fordi den kaller til etterfølgelse, den er nåde fordi den kaller oss til etterfølgelse av Jesus Kristus. Den er dyr fordi den fordømmer synden, nåde fordi den rettferdiggjør synderen. Fremfor alt er nåden dyr fordi den kostet Gud dyrt, fordi den kostet hans Sønns liv, og fordi det som er dyrebart for Gud ikke kan være billig for oss.

For Martin Luther var innsikten i nåden det siste, radikale bruddet med synden i livet, og aldri noe forsøk på å rettferdiggjøre den. Han snakket om å leve et liv hvor vi lever ut det kristne livet, ikke for å fortjene noe, men som et resultat av det vi er gitt.

Som kristne er vi kalt til å leve som et annerledes folk. Et folk som tar Guds ord på alvor.
Et liv på den smale veien som Jesus snakket om. Og dersom vi snubler og går utenfor den veien, vil Jesus alltid lede oss inn igjen, tilgi oss når vi kommer til Ham og på nytt kalle oss til etterfølgelse.
Og jeg tror følgende ord, kan være direkte ord fra Jesus også til deg og meg i dag:

«Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer fra nå av!»

La oss be:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s