Er det like bra å vokse opp med to pappaer eller to mammaer som med én mamma og én pappa?

I dette intervjuet deler Espen Ottosen fra hans egen barndom hvor han mistet faren sin som femåring og fra da av vokste opp med sin mor. Han ser tilbake på sin barndom som en god oppvekst, men samtidig som at han hadde en ulempe. Og på samme måte: uansett hvor trygt og stabilt et hjem med to mødre er, så mangler barna en far å speile seg i og har på den måten en ulempe.

Idealet og Guds plan for familien er i utgangspunktet mor-far-barn relasjonen, og her er rammene avgjørende viktig. Det er likefullt en ulempe å vokse opp i en dysfunksjonell familie med lite kommunikasjon, med en far som drikker altfor mye, med pendling mellom mor og far osv.

Men likevel – det går vel bra med de aller fleste uansett? Se videoen over for noen tanker om blant annet dette.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s