Forsiktig optimisme fra en teologistudent

Som sjetteårs teologistudent, vikarprest og potensiell fremtidig heltidsansatt i kirke – og menighetsliv ser jeg med bekymring på at liberalteologi og sekularisering virker til å få et stadig sterkere feste i kirken.

En medstudent fra Madagaskar understrekte en dag, mens han flirte litt oppgitt, at de som er for læren med vigsel av likekjønnede benytter seg av bibelvers som klart og tydelig er mot, snur de på hodet og påstår at de taler for.

En annen sier det slik: Har du to likestilte røykelover, en som sier at det ikke er lov til å røyke inne på kafeen og en som sier at det er helt greit. Da er det i praksis kun en lov: Røyking er tillatt.

I bunn og grunn handler diskusjonen om hvordan vi stiller oss til bibelen som kirkens norm for teologi og lære. Dersom vi skal tro bibelens selv-vitnesbyrd, blir den naturlige konklusjonen at alle bibelens bøker er Guds Ord. Og er bibelen Guds Ord, så følger det at bibelen er feilfri (siden Gud er feilfri). Det er forøvrig viktig å nevne at det er de originale autografene/manuskriptene som vi tenker er ufeilbarlige.

En populær myte er at Paulus ikke kjente til legning eller forpliktende forhold mellom homofile og lesbiske, og at han derfor kun snakket om løssluppen seksualitet. Noe blant andre Bjørn Helge Sandvei har tilbakevist.

Bjørn Helge Sandvei: «Homofilt samliv i historisk, bibelsk og aktuelt kirkelig perspektiv.»

For ikke å glemme at hovedproblemet med denne myten er at det som sagt ikke bare er Paulus sin autoritet som gjenspeiles i de aktuelle brevene. Bibelen har to sider. En menneskelig og en guddommelig side. På samme måte som Jesu menneskelighet og guddommelighet ikke kan skilles fra hverandre eller sammenblandes, så kan heller ikke menneskeordet skilles fra Gudsordet i bibelen. Hele bibelen er den hellige, allmektige og allvitende Guds Ord. At en allvitende Gud ikke skulle ha visst om ulike typer legninger i antikken ser jeg som en ulogisk slutning.

Når dette er sagt er jeg også håpefull. Det er fortsatt veldig mange prester og kristenledere som står for et bibelsk syn på ekteskapet i Den norske kirke, og i kristennorge forøvrig. Jeg har troen på at det er mulig å få båten til å snu. Men da kan vi ikke stikke hodet i sanden og håpe på at situasjonen blir bedre. Uansett hvilket kirkesamfunn vi tilhører: Vi må engasjere oss! Og på den måten får vi være både lys og salt i vår generasjon. Som kristne er vi alle kalt til å leve et liv hvor vi bøyer oss for Guds Ord. Noe som forøvrig ikke er biblisisme, men et klassisk kristent (samt luthersk) syn på bibelen.

Den mest alvorlige synden er verken skilsmisse, homofilt samliv, samboerskap, tyveri eller mord. Den egentlige synden er å avvise Jesus som Guds Sønn og verdens frelser. Den samme Jesus som har valgt å åpenbare seg selv gjennom bibelen ved Den Hellige Ånd.

Vi er fortsatt en betydelig folkebevegelse her i landet som bygger både liv og lære på Guds ufeilbarlige ord. Mer enn nok mennesker til å kunne dele evangeliet på en slik måte at det kan tenne en ny gnist i landet vårt og vekke et folk som sover.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s