Seiern er vår!

Rett før jeg våknet på morran i går så drømte jeg at bibelen min var oppslått i Åpenbaringsboken 6,2:

«Og jeg så, og se! – en hvit hest. Og Han som satt på den, hadde en bue. Han fikk en seierskrans, og med seier dro Han ut for å seire.»

Jeg liker den siste setningen der. «Med seier dro Han ut for å seire.» Jesus har allerede seiret over all ondskap, sykdom og død. Han har allerede fått vinnerkransen og drar ut for å seire gjennom oss.

Foto: pixabay.com

Leif Hetland har sagt det sånn: At vi som kristne allerede har fått toppkarakterer hos Gud, før vi har gjort noe som helst.

Med andre ord: Som kristne har vi allerede fått seier, før vi har gjort noe som helst. Vi kjemper altså ikke for å seire, men fra seier. Jesus har allerede vunnet.

 

I 17.mai salmen «Gud signe vårt dyre fedreland» så siterte Elias Blix Salme 127,1:

«Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis Herren ikke vokter byen, våker vaktmannen forgjeves.»

En stund nå så har jeg vekslet mellom både å være sint over – og å gå å deppe litt over tilstanden i kirken, tilstanden i eget kristenliv og tilstanden i landet vårt. Hvor blir det av pinsekraften? Den gløtter fram med jevne mellomrom, men vi har da innlagt vann har vi ikke? (Joh 7,38;) I apostlenes gjerninger så ser vi hvordan de første kristne ble fylt på nytt og på nytt, og at budskapet ble demonstrert med kraft.

Jeg hørte en tale for noen uker siden hvor et av poengene var at på samme tid som vi ikke skal gjøre alle ting åndelige (og på den måten fraskrive oss selv ansvar), så skal vi heller ikke gjøre alle ting menneskelige. For:

«Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» Og: «vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» 2. Kor 10,4; Ef 6,12.

Det fine er jo at selv om Norge er sekularisert, så har vi fortsatt et solid antall mennesker som følger Jesus. Det er på tide at vi rister av oss nederlagsstemningen, river ned tankebygninger som ikke er fra Gud, og begynner å be om en ny landsomfattende vekkelse.

Foto: pixabay.com

Hans Nielsen Hauge var i de fire første årene av 1800-tallet en av Norges fremste næringslivsledere. Han tok personlig initiativ til omkring 30 bedrifter og virksomheter, og både han og hans haugianske venner bidro til flere tusen norske arbeidsplasser.

Gjennom forkynnelsen i vennesamfunnene utviklet det seg en helt naturlig forståelse av Hauge som lederen som knyttet dem sammen i et landsomfattende åndelig fellesskap. Hans sterke trang etter å nå flere med budskapet sitt førte til et eventyrlig forfatterskap.

Hauge skrev 33 bøker og skrifter. Bøkene hans ble gitt ut i 200.000 eksemplarer i en befolkning på 900.000 mennesker. I tillegg skrev han brev. Over 500 av disse er oppbevart i Riksarkivet.

Hauge tok et oppgjør med de rasjonalistiske prestene, og kritiserte blant annet at de hoppet så lett over det i kristendommen som ikke kunne begrunnes fornuftsmessig. Hans pietistiske forkynnelse preget store grupper av kristenfolket og gjennom dem hele samfunnet, siden han også oppfordret sine tilhengere så sterkt til å forbli innenfor statskirken og ikke danne egne samfunn.

Utgangspunktet for alt dette var åndsdåpserfaringen hans 5.april 1796:

«Nu blev mit Sind saa opløftet til Gud, at jeg ikke sansede mig, eller kan udsige hvad der foregik i min Sjæl; thi jeg var udenfor mig selv, og det første min Forstand samlede sig, da jeg fortrød, at jeg ikke havde tjent den kjære og over al Ting gode Gud, at jeg nu syntes intet i Verden var at agte.

At min Sjæl følte noget overnaturlig, guddomelig og salig, det mindes jeg til denne Dag saa klart, som det skulde være skeet for faa Dage siden, da det dog er 20 Aar forløben siden Guds Kjærlighed saa overvættes besøgte mig.

Ingen kan heller fradisputere mig dette; thi jeg ved alt det gode i min Aand, som fulgte paa fra denne Stund, især den inderlige brænende Kjælighed til Gud og min Næste.» Ravnåsen. 40.

Gud er den samme i dag som på Hauges tid. Det er ingen grunn til at det ikke skal skje igjen. Det er ingenting i veien for at Gud skal kunne berøre mennesker og tenne gnisten til en ny landsomfattende vekkelse. For:

«Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.» Hebr 13,8.

Vi jobber ikke for seier, vi jobber fra seier.

I forbindelse med drømmen så tenkte jeg også på Åp 19,11-16:

«Og jeg så himmelen åpen, og se! en hvit hest.

Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for Han dømmer og kjemper rettferdig.

Øynene Hans er som flammende ild, på hodet har Han mange kroner, og Han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare Han selv. Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og Hans navn er Guds Ord.

Himmelens hærskarer, kledd i hvitt og rent lin, følger Ham på hvite hester. Ut av munnen Hans går et skarpt sverd; med det skal Han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av Guds, Den allmektiges harme.

Og Han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes Konge og herrenes Herre.»

Som kristne kjemper vi fra seier, for seier og til den endelige seieren.

Seiern er vår!;)

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s