Bibelen er Guds Ord

Alle er vi skyldige i å velge bort bibelvers og bla raskt over avsnitt vi ikke liker i Skriften. Problemet er imidlertid når vi helt bevisst og med fullt overlegg lar være å forholde oss til bibelens eget menneskesyn, ekteskapssyn, skriftsyn eller Gudsforståelse og heller lager våre egne definisjoner. Da beveger vi oss bort og ut av kristen teologi, og inn i sekulærteologiens verden.

«.. Har Gud virkelig sagt.. » står det i 1. Mos 3,1. Noen har i denne sammenheng pekt på djevelen som den første liberale teolog. For det er ikke slik at bibelen kun inneholder Guds Ord. Skriften er Guds troverdige Ord fra perm til perm. Både det gamle og det nye testamentet er nedskrevet i samarbeid med de bibelske forfatterne og ordene innblåst av Gud (ref 1. Tim 3,16 med nærmeste parallell i 1. Mos 2,7 hvor Gud blåste liv inn i mennesket).

I teologien snakker vi blant annet om forholdet mellom Guds immanens (nærvær i skaperverket) og Guds transendens (at han befinner seg utenfor vår sanseverden, og over vår menneskelige grense av forståelse). Tyngdepunktet her er avgjørende. Dersom startpunktet for teologien er mennesket, altså tanke, fornuft og følelser fremfor Skriften (Guds transendente åpenbaring), så ender vi opp med liberal teologi og kulturkristendom. Vår aktuelle kontekst, kultur og politiske «korrekthet» bytter da i stor grad plass med bibelen som vår absolutte autoritet for liv og lære.

Utfordringen er å finne en god balansegang. Utgangspunktet for teologisk refleksjon må imidlertid alltid være troen. Vi søker å forstå med tanken det vi allerede tror med «hjertet.» Siden vi tror at Gud eksisterer, og at mirakler derfor logisk følger som en mulighet, så har troen heller ingen problemer med å forstå at Jesus ble født av en jomfru, at Han bokstavelig talt gikk på vannet, stod legemlig opp fra de døde eller at Jona i det gamle testamentet ble slukt av en stor fisk.

Jeg vil hevde det at sann teologi er vitenskap om det objektive, inspirerte, transendente Guds Ord/bibelen som en helhet. Uten en absolutt autoritativ bibel har du egentlig ikke en virkelig Gud. Hvordan kan Gud ellers tale til deg, rettlede deg og motsi deg? Riktignok skjer dette også gjennom profeti, bønn og relasjon med Den Hellige Ånd. Men hvordan skal vi kunne bedømme det profetiske ordet du får fra en medkristen uten bibelen som rettesnor?

En absolutt, hel, full, troverdig og autoritativ bibel som du er nødt til å underordne deg enten du vil eller ikke, er en forutsetning for en personlig relasjon med Jesus. Dersom du ikke har hele bibelen som din autoritet, så har du i realiteten laget deg en Gud i ditt eget bilde. Du bestemmer selv. Setter din egen moralske standard og velger å kun høre på det du liker i bibelen, mens det du ikke liker avvises. Liberalteologi i et nøtteskall. Vantro forkledd i kristen kulturdrakt.

Teologi består blant annet av å søke å bruke fornuften for å kunne avgjøre om det vi allerede tror på er rasjonelt eller ikke. De fire evangeliene og resten av bøkene i det nye testamentet er uten sammenligning de best bevitnede tekstene vi har fra antikken. Også når vi jobber oss fra slutt til start i det gamle testamentet så har vi kristne gode grunner til å kunne stole på bibelens historisitet og troverdighet.

Det er først når vi kommer så langt tilbake som Josvas bok og Mosebøkene at jeg kan være tilbøyelig til å forstå liberalteologenes skepsis. I flere tilfeller kan det f.eks se ut som om arkeologi og bibelen står i motsetning til hverandre, men sannheten er at de fleste av disse innvendingene mot bibelens troverdighet kun handler om uenighet omkring datering av skriftene.

I høst fulgte jeg debatten på Vårt Lands nettsider angående Noah og hvorvidt syndefloden var verdensvid eller kun en lokal flom.

Jeg mener den var verdensvid slik bibelen beskriver den: «.. Aldri mer skal det skje at alt kjøtt og blod blir utryddet av vannet fra storflommen. Aldri mer skal en storflom komme for å ødelegge jorden.. Jeg setter buen min i skyene, den skal være et tegn på pakten mellom Meg og jorden..» 1. Mos 6,11.13.

Tallrike nedtegnelser av ødeleggelse ved flom eksisterer i nær sagt alle kulturer. Assyria, Persia, Lille-Asia, Italia, Litauen, Wales, Skandinavia, Kina, Russland, India, USA, Mexico, Canada, Peru, Brazil, Hawaii osv.. (McDowell. 388-389). Akkurat slik vi kunne vente dersom en verdensvid flom virkelig har funnet sted.

Det er ikke uvanlig at historie blir til myte. Dersom den bibelske historien er sann, så er det ikke overraskende å finne referanser til den virkelige historien også i ekstrabibelsk litteratur. På tross av påstandene til mange kritiske forskere, at det gamle testamentet kun er en gjenfortelling av gamle myter kopiert fra andre kulturer og tilpasset til å passe den hebraiske kulturen, så er det langt mer sannsynlig at det gamle testamentet er en unik tekst med sin egen unike overleveringstradisjon blant annen litteratur fra det gamle Sørvest-Asia og Midtøsten (McDowell. 402). Og på bakgrunn av manuskriptgrunnlag og arkeologi for det gamle testamentet som helhet, så har vi gode grunner til å la tvilen vår komme bibelen til gode.

I tillegg så er det verdt å nevne hvordan Jesus så på og benyttet seg av Det gamle testamentet. GT som var både Jesu og disiplenes bibel. «Som det var i Noahs dager, slik skal det være i..» sier Jesus i Luk 17,26. Det er mye som kan tyde på at Jesus så på Noahs historie som faktiske historiske hendelser (Matt 24,37).

Det offisielle antall greske manuskripter til Det nye testamentet var pr. januar 2017, 5856 manuskripter. I tillegg er antallet tidlige oversettelser/manuskripter (koptiske, armenske, gotiske, etiopiske, latinske, syriske, georgiske, og slaviske) pr. august 2014 på 18.130. Noe som uten sammenligning gjør Det nye testamentet til den best bevitnede skriftsamlingen fra Antikken. Dette gjør at vi kan være sikre på at vi har bevart tekstene akkurat slik de ble skrevet, samt at vi også har mer enn nok kunnskap til å kunne konkludere med at tekstene ikke er blitt redigerte i ettertid eller at bøker er blitt tatt bort i årenes løp. For det gamle testamentet så er imidlertid tallet omkring 42.300 manuskripter (McDowell. 52).

De fire evangeliene i bibelen er skrevet mye tidligere enn de «gnostiske» evangeliene og «pseudografaene.» F. eks Thomasevangeliet, det mest kjente av de gnostiske skriftene, er oversatt fra det østarameiske språket syrisk, og forskere har påvist at de syriske tradisjonene i Thomasevangeliet tidligst kan dateres til 175 e.Kr. Altså over hundre år etter at de kanoniske (bibelske) evangeliene kom i allmenn bruk (Keller. 114).

Faktaopplysninger om bibelens troverdighet gjør selvsagt ingen kristne. Frelsen, nåden og troen er ene og alene Guds gave, og ikke noe vi kan prestere oss frem til gjennom fornuft, kunnskap og rasjonalitet. Men som etterfølgere av Jesus så har vi likevel all grunn til å kunne være trygge på fundamentet for troen vi har fått. Dersom vi er interesserte nok til å lete opp gode svar på spørsmålene våre, så står bibelen seg solid i møte med kritikk av dens troverdighet.

Bibelen er den definitive og absolutte autoritet for all kristen tro, lære og etikk. Ikke bare inneholder den Guds Ord, men bibelen er Guds Ord fra perm til perm. Hundre prosent Guds Ord, men også hundre prosent menneskelige ord i form av at det er mennesker som har skrevet den inn i en spesifikk historisk og kulturell kontekst. Skriften er eksplosiv, levende og virkekraftig. En unik samling skrifter som har forvandlet enkeltmennesker, samfunn og nasjoner gjennom årtusener.

Til slutt har jeg lyst til å gjenta:

«En absolutt, hel, full, troverdig og autoritativ bibel som du er nødt til å underordne deg enten du vil eller ikke, er en forutsetning for en personlig relasjon med Jesus. Dersom du ikke har hele bibelen som din autoritet, så har du i realiteten laget deg en Gud i ditt eget bilde. Du bestemmer selv. Setter din egen moralske standard og velger å kun høre på det du liker i bibelen, mens det du ikke liker avvises.»

Sannheten er at Gud har valgt å åpenbare seg gjennom Skriften. Loven viser oss hva som er Guds vilje, og gjør at vi kan avgjøre hva som er rett (Rom 2,18). Bibelen viser oss hva som er idealet, hva som er det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne (Rom 12,2). Noe som betyr at dersom vi bevisst går mot bibelens eget menneskesyn, ekteskapssyn, skriftsyn, Gudsforståelse eller lignende, så er det Gud selv vi gjør opprør mot og trosser.

«Spenn derfor beltet om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg.
Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere lede av de lystene dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet. Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd.
For det står skrevet: Dere skal være hellige, for Jeg er hellig. Dere påkaller Gud som Far, han som ikke gjør forskjell på folk, men dømmer enhver etter hans gjerninger.
Da må dere også leve i gudsfrykt den tiden dere ennå er her som fremmede.» 1. Pet 1,13-17.

Gud velsigne deg!

Kilder:

  • Bibelen – Bibelselskapets oversettelse 2011.
  • Keller, Timothy. ?Gud?Kristen tro møter moderne skepsis. Lunde Forlag, 2013.
  • McDowell, Josh & Sean. «Evidence that demands a verdict – Life-changing truth for a skeptical world.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s