Hjelpemiddel for å forstå bibelen bedre

Foto: pixabay.com

Tydelig distinksjon mellom lov og evangelium kan være én viktig nøkkel blant flere som gjør det lettere for oss å forstå tekstene vi arbeider med.
Eksempeltekst:
«La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!.» Rom 12,9-11. (Norsk bibel 2011).

Personlig har jeg en tendens til å evaluere meg selv når jeg leser vers som dette. Viser jeg oppriktig kjærlighet? Setter jeg andre høyere enn meg selv? Er jeg lunken på det eller det området?

Da slår loven (alt jeg burde ha gjort) inn og viser at jeg er skyldig. Etter Guds standard har jeg vært ulydig på alle punkt. Fortsetter jeg å fokusere på denne delen av selvinnsikten, uten å tenke på evangeliet, så kommer fordømmelsen.

Det er dette som er lovens funksjon. På tross av alt vårt strev og moralsk innsats, så når vi aldri opp til Guds fullkommenhet. Vi har alle syndet og mangler Guds ære. Vi er ufullkomne mennesker som i oss selv aldri kan tilfredsstille Guds krav til rettferdighet. Og nettopp dette er forskjellen på kristendom og religion. Religion forsøker å fortjene Guds anerkjennelse, mens i kristendom har Jesus allerede fortjent for oss.

I lys av evangeliet ser vi at Jesus gjør alle som tar imot ham hellige. Vi er frelst, er Guds barn og han er stolt av oss. Rettferdiggjort uten gjerninger. Vi har fått Jesu fullkommenhet uten å ha fortjent det.

«For som Luther sier.. Alt som dømmer synden, er og hører til loven, og lovens egentlige gjerning er å dømme synden og føre til syndserkjennelse.
Evangeliet lærer at Guds Sønn, vår Herre Kristus, har tatt på seg og båret lovens forbannelse, har sonet og betalt for all vår synd, og at vi bare ved ham igjen tas til nåde av Gud, får tilgivelse for syndene ved troen, blir gjort fri fra døden og alle syndestraffer og blir evig salige.
For alt som trøster og tilbyr dem som har overtrådt loven, Guds miskunnhet og nåde, er og kalles i egentlig forstand evangelium, et godt og gledelig budskap om at Gud ikke vil straffe synden, men tilgi den for Kristi skyld» (Konkordieboken. 475-476).

Det betyr at når jeg leser avsnitt som handler om å gjøre noe. Enten det være seg etikk, sosial rettferdighet, utøvelse av nådegaver e.l, så leser jeg det i lys av evangeliet. Vi forsøker ikke å leve på en god måte for å kunne bygge oss opp en slags åndelig goodwill fra Gud, snarere tvert imot kan vi få lov til å bety en forskjell fordi Jesus allerede har gitt oss goodwill.

«.. Ufortjent og av hans nåde blir vi kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.» Rom 3,24.

Dermed så kan jeg forsøke å sette de andre høyere enn meg selv, jeg kan være brennende og ikke lunken og jeg kan forsøke å vise oppriktig ubetinget kjærlighet og vokse i helliggjørelse (bli mer lik Jesus). Ikke fra en posisjon av strev, men fra en nådeposisjon av trygghet og visshet om at Gud er med meg, smiler over meg, elsker meg og er stolt av meg.

Også vet jeg at jeg er som alle andre og gjør feil. Da er det godt å kunne minne seg på vers som dette:

«Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir syndene og renser oss for all urett.» 1. Joh 1,8-9.

Gud velsigne deg!

Øyvind

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s