Tanker ved vannkanten

En har sagt det sånn:
Det er bedre å ligge på stranda å tenke på Gud enn å sitte i kirken og tenke på stranda. Akkurat for øyeblikket kunne jeg ikke vært mer enig:)

Sola varmer, svake bølger treffer strandkanten i rolig tempo og lyden av badeglade mennesker fyller luften. Det er sommer. Og her sitter jeg på min strandstol og tenker på vitenskap, teologi og middelalderen. Nærmere bestemt myten om en mørk middelalder som slettes ikke var så mørk som enkelte (paradoksalt uopplyste) opplysningstilhengere vil ha det til.

Deretter streifer tankene mine videre til en oppdagelse jeg har gjort denne våren, eller mer presist: en lite revolusjonær gjenoppdagelse.
Som kristen trenger jeg å fylle meg med mer enn teologi, teori og apologetikk. Jeg trenger et nært fellesskap med Gud.
Nærmeste sammenlikning jeg kan tenke meg er hvordan enkelte av oss kan bli tilsynelatende fornøyd med «digitale» venner på sosiale medier for deretter å gjenoppdage hvor fantastisk det er å bruke tid med faktiske venner som er fysisk tilstedeværende.

For meg ser det å være nær Gud f.eks ut som dette:
Bibellesning hvor jeg parallellt stiller Den Hellige Ånd spørsmål og opplever at Han gir respons tilbake. Eller som bønn i form av tungetale hvor jeg spør Gud om hva det jeg sier/tenker betyr, og umiddelbart får en opplevelse av å plutselig tenke på bibelvers, en sang eller løfter som jeg forlengst har glemt at Gud ga meg en gang.
Det ser ut som å høre en podcast av Øystein Gjerme eller en youtube-tale av Timothy Keller.
Ikke minst handler relasjonen min med Gud om å gjøre mine dagligdagse vanlige gjøremål med en visshet om at Gud befinner seg nettopp der. Det som betyr noe for meg betyr noe for Gud fordi jeg er høyere elsket av Han enn jeg noen gang kan fatte rekkevidden av.

Også tenker jeg til slutt på at livet er ikke alltid sånn som dette: sommer, varme, topp stemning, en iskald cola i sanden og potetgull i munnen.
Og når de mer utfordrende sesongene kommer er det godt å kunne tenke på at jeg alltid kan rette ryggen, løfte blikket og være stolt av at jeg får tilhøre Jesus Kristus og være Guds barn.
Ikke på grunn av egne prestasjoner, men ene og alene av Guds nåde på grunn av Jesus sine prestasjoner.

Hilser deg fra Hellas’ beste vestkyst med Forkynneren 2,24:
«Ingen ting er bedre for et menneske enn å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev.»

Now we’re talking!

Gud velsigne deg og god sommer fra Parga:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s