Barnedåp eller voksendåp?

Se også innlegget: «Kritikk av læren om troende-dåp»

Innledning

Helt tilbake til de første huskirkene har det vært debatt over ulike spørsmål i en slik grad at det har ført til splittelser (1. Kor 1,11). Det positive er at det er blitt dannet flere type kristne fellesskap som inkluderer flere typer mennesker. Det negative er at det er blitt unødvendig stor avstand mellom ulike kristne kirkesamfunn på grunn av lærespørsmål. Dåp er etter mitt syn et slikt stridstema. I den augsburgske (lutherske) bekjennelse fra 1530 e. Kr står det at gjendøpere som forkaster barnedåpen og påstår at barn blir «salige» uten dåp, skal bli fordømt. Her er det naturlig nok grobunn for teologisk splittelse.

I Ef 4,5 defineres den kristne dåp som «..én dåp..» Vi vet imidlertid at ordet dåp blir listet opp som en del av den grunnleggende kristne læren i Hebreerbrevet 6,2, og der står ordet dåp i flertall: «βαπτισμῶν.» Altså med en maskulin genitiv flertallsendelse. Finnes det dermed flere slags type dåp? Og skal man døpe barn eller la de selv bestemme når de ønsker å døpe seg som voksne?

Bibelsk materiale

(Ikke ment som en komplett oversikt).

  • Matt 28,18-20: Jesus befaler å gjøre disipler. Noe som innebærer å døpe nye disipler til den treenige Gud og lære dem alt det Jesus har befalt.
  • Mark 16,16: Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Tro og dåp hører sammen.
  • Joh 3,5: Den som er født av vann og ånd kommer inn i Guds rike.
  • Apg 2,38-39: Peter ber folkemengden om å omvende seg og la seg døpe i Jesu Kristi navn så de kan få tilgivelse for syndene. Løftet gjelder også barna.
  • Apg 8,37: Filip uttaler at dersom hoffmannen tror så kan han bli døpt.
  • Apg 10,1.24.44.47: Kornelius, hans slektninger og nærmeste venner får Den Hellige Ånd mens Peter talte. Blir deretter døpt i vann i Jesu Kristi navn.
  • Apg 16,15: Lydia ble døpt sammen med alle i sitt hus.
  • Apg 16,30-34: Fangevokteren kommer til tro og blir døpt med alle sine.
  • Apg 18,8: Krispus og alle i hans hus kom til tro, samt mange andre i Korint som kom til tro og ble døpt.
  • Rom 6,3-4: Dåpen gir del i Kristi død. Begravet med Kristus i dåpen og reist opp igjen til å vandre i et nytt liv.
  • 1. Kor 1,16: Paulus døpte Stefanas og hans familie.
  • Gal 3,27: Alle som er døpt til Kristus, er ikledd Kristus.
  • Kol 2,11-12: Dåp assosiert med omskjærelse, Kristi omskjærelse. Begravet med Kristus i dåpen og reist opp med ham ved troen på Guds kraft.
  • Tit 3,5: Beskriver noe av innholdet i dåpen. Vi frelses ikke av gode gjerninger, men fordi Gud er barmhjertig. Han frelste oss gjennom badet som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd.
  • 1. Pet 3,20-21: Noa og hans familie ble frelst gjennom vann. Betegnes som et bilde på dåpen som nå frelser oss. Dåpen er ikke å vaske seg ren for skitt, men en bønn til Gud om god samvittighet i kraft av Jesu oppstandelse.

Historisk utvikling

Det nye testamentet ble til i det som hovedsaklig var en misjonssetting hvor de voksne naturlig nok var fremtredende. Etter Jesu befaling døpte man de nye som ble lagt til menigheten (Matt 28,19;Apg 2,41), og de som ble døpt var voksne. Indirekte kan kanskje dåp av hele husstanden peke på at barn og spedbarn ble døpt. Uansett er det liten tvil om at kristne helt siden kirkens begynnelse har døpt disipler.

Enkelte peker på Tertullian (ca 160-220 e.Kr) som den tidligste referansen vi har i oldkirken (100-500 e. Kr) med tanke på dåp av spedbarn: «Hvorfor skal den uskyldige alder haste slik til syndenes forlatelse? La dem bli kristne når de kan lære å kjenne Kristus,» skriver han. Vi har imidlertid flere referanser fra oldkirken. Ireneus ble født ca år 140 e. Kr og var disippel av Polykarp som igjen var disippel av apostelen Johannes. Han sier: «Kristus kom for å frelse alle gjennom seg selv, alle sier jeg, som gjennom ham blir gjenfødt til Gud, spedbarn, små barn, barn, ungdommer og eldre.» På bakgrunn av at Ireneus sier direkte et annet sted at «dåpen er gjenfødelse til Gud,» så vet vi at han siktet til dåpen med uttrykket «gjenfødt.»

Videre forteller kirkefaderen Cyprian fra en diskusjon på et afrikansk bibelmøte i år 253 e. Kr hvor de behandlet spørsmålet om dåpen. Han sier at resultatet ble at de sekstiseks biskopene som deltok på møtet ble enige om at dåpen bør brukes så tidlig som mulig i et menneskes liv. For «Guds nåde kan ikke holdes borte fra noe menneske så snart det er født.»

Origenes, født omkring år 185 e. Kr, sier: «Ifølge den kirkelige regel skal dåpen gis til de små barn.» Og på et annet sted: «Like fra apostlene har kirken mottatt den tradisjon at dåpen også skal gis til de små barn.. Ingen er ren for syndens besmittelse om hans liv på jorden bare er en dag gammelt og fordi den medfødte besmittelse avtvettes gjennom dåpen, blir de små barn døpt.»

I Hippolyts kirkeordning gitt omkring år 200 e. Kr heter det: «Døp først de små barn. De som kan tale for seg skal svare for seg selv, de som ikke kan tale, skal foreldrene eller en annen som hører familien til svare for.» Augustin (354-430) sier om dåpen: «Kirkens sed å døpe de små, skal ikke foraktes eller på noen måte ansees for overflødig, eller bli trodd om at den ikke er apostolisk.» I kampen mot pelegianerne som nektet for arvesynden sa han: «De må allikevel medgi at de små barn må døpes. Dette gjorde de fordi de ikke kunne komme noen vei mot hele kirkens autoritet som uten noen som helst tvil grunner seg på Herrens og apostlenes overlevering.»

Dåpens form har vært forholdsvis fritt. Ifølge Didache, som ble skrevet ned mellom år 70 og 90 e. Kr, kan overøsning benyttes:
«Men hvis du ikke har rennende vann, så døp i annet vann; kan du ikke få gjort det i kaldt vann så i varmt. Har du ikke noen av delene så øs vann tre ganger over hodet i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn (Did 7,2-3).»

Først ved reformasjonen og etter baptistsamfunnets begynnelse i 1523 ble dåp av barn sett på som problematisk. En krets av prester og lekmenn i Zürich formulerte i 1523 et nytt religiøst samfunnsideal: de sanne troende skulle skille seg ut fra kirkens urene samfunn og danne en «ren» menighet, og denne skulle være uavhengig av staten. Opptakelse skulle skje ved dåp av bevisst troende, altså voksne, og barnedåpen ble stemplet som ubibelsk. Deres første dåp av personer som allerede var døpt som barn, var i 1525. Ut fra dette oppstod det en rekke fellesskap av samme slag, og motstanderne kalte dem gjerne anabaptister, gjendøpere.

Renselsesbad

I Matt 3,11 møter vi Johannes som døpte med vann til omvendelse og forberedte folket på Messias og hans rikes snarlige komme. I bibelselskapets 1930 oversettelse av Hebr 6,2 oversettes «βαπτισμῶν» med «dåp,» mens det i norsk bibel 2011 oversettes til «renselsesbad.» Hva slags renselsesbad siktes det til og hvordan står dette i forhold til dåpens sakrament?

Med Johannesdåpen kom det noe nytt inn i jødedommen. Med gjenklang i de gammeltestamentlige profetene forkynte Johannes omvendelse. Det var imidlertid ikke vanlig å døpe dem som omvendte seg. Arnfinn Østerberg skriver at mens renselsesbadene ble utført for å gi adgang til gudstjenestelivet, er Johannesdåpen en renselse som skulle forberede til Guds rikes komme. Ikke bare for ytre urenhet, men for synd.

Moseloven i det gamle testamentet peker på ulike forhold som gjør en jøde uren. F. eks berøring av lik, kontakt med hedensk mat, visse slags sykdommer, seksualliv osv. En jøde kunne nemlig ikke delta i gudstjenestelivet før han hadde renset seg gjennom renselsesbad. Urenheten ble ikke betraktet som synd og det var forutsatt at alle av og til ble urene. Det virker derfor til at det først og fremst var snakk om fysisk urenhet. Renselsesbadene var ikke noen offentlig seremoni, men den enkelte utførte renselsesbadet selv. Sannsynligvis gjennom at man vasket seg eller dukket seg i vann. Kanskje er det dette 1. Pet 3,21 sikter til? At den kristne dåp i motsetning til renselsesbadene ikke handler om å vaske bort skitt og kroppens urenhet? At det heller er snakk om at dåpen frelser slik som Noah ble frelst gjennom vann (1. Pet 3,20), og at dette gir grunnlag for en god samvittighet?

I utgravingene av Khirbet Qumran har man funnet omfattende systemer for oppbevaring av vann og akvedukter som ledet vann til en badekum for rituell renselse. I Qumranskriftene finner vi også en sterk forståelse av at renselsesbad ikke er nok. Man kunne bare bli ren dersom man omvendte seg fra synd og levde etter Guds bud.

Proselyttdåp

Proselyttdåpen var et kjennetegn på overgangen til jødisk tro, og kan på den bakgrunn gi assosiasjoner til den kristne dåp. Hedninger ble tatt opp i det jødiske gudstjenestefellesskapet gjennom proselyttdåpen. Menn ble også omskåret og man hadde ofringer av forskjellig slag, men dåpen var altså et viktig overgangsritual. Talmud, en stor samling av muntlig jødisk lovtradisjon fra ca 500 e. Kr presenterer proselyttdåpen som en av tre initiasjonsriter i jødedommen. Det er imidlertid uenighet rundt hvordan denne dåpen ble vektlagt i forkynnelse og undervisning, og eventuelt når dette kom til å bli betraktet som et initiasjonsrite med like stor betydning som omskjærelsen.

Troendes dåp

Den kristne dåpen praktiseres fra ulike innfallsvinkler. Et av perspektivene er det baptistiske dåpssynet som gjerne blir kalt voksendåp eller troendes dåp. Dette fordi baptistene døper på bakgrunn av troen til den som blir døpt. Bekjennelsen til den som døpes er avgjørende, og det å skulle hevde at spedbarn kan tro gjør troen til noe udefinert og abstrakt. Spedbarn kan ikke bekjenne tro, og dåp av spedbarn er derfor problematisk. Om spedbarnet anses for å ha tro eller at barnet får tro i dåpen, truer dette troens karakter med tanke på å være en positiv og personlig tilslutning til Jesus. Spedbarnsdåp betraktes derfor som ugyldig dåp og man ser ikke på dåp som gjendåp i de tilfellene hvor kandidaten allerede er døpt som spedbarn. Også fra et baptistisk hold er man opptatt av å unngå praksis som kan oppfattes som gjendåp, men man anser altså ikke barnedåp for å være gyldig dåp og døper derfor barnedøpte.

Det står ingenting direkte i det nye testamentet om at spedbarn skal døpes, og på tross av meningsnyanser innad i synet på hva dåp er, så står baptistisk teologi fast på at dåpen forutsetter en bevisst tro. Den personlige troen er, som nevnt, et kriterium for dåpens gyldighet. Baptistisk teologi skiller ofte mellom arvesynd og arveskyld. Arvesynden er den syndige naturen hos alle mennesker som en konsekvens av menneskets fall. Spedbarn har denne samme iboende tilbøyeligheten til å synde som alle andre mennesker, men den har enda ikke kommet til uttrykk. Først når den iboende synden kommer til uttrykk gjennom overtredelser, er det at den bringer skyld over vedkommende. Den som synder må da omvende seg, tro på evangeliet og gjennom dåpen bli innlemmet i kirken.

Dr. J. K. Howard skriver at alle eksemplene på dåp i det nye testamentet var av en slik karakter at vedkommende som ble døpt var gammel nok til å kunne ane viktigheten av det som foregikk. Blant annet i Apg 8,36-38 ser vi at troen er nødvendig for å kunne bli døpt. Det er riktignok referanser til dåp av hele husstander (Apg 16,15.33; 18,8), men det står ingenting direkte om at spedbarn ble døpt. F. eks er det sannsynlig at Lydia og hennes hus bare bestod av slaver og ansatte (Apg 16,15), og det kan være historisk mulig at fangevokteren i Apg 16,29-33 var en pensjonert veteran i den romerske hæren og at han derfor hadde godt voksne barn.

Siden vi ikke har noe direkte skriftsted som peker på dåp av spedbarn er det liten grunn til å tro at disse husstandene inneholdt spedbarn ifølge et baptistisk syn. Dr. Howard legger også vekt på at den tidligste referansen til barnedåpen argumenterer for at barnedåp la et for stort ansvar på de som bar barnet frem. Tertullian mente at man skulle la barna komme til dåp når de ble eldre.

Barnedåp

Den lutherske dåpsforståelsen må forstås i lys av Luthers lære om rettferdiggjørelse ved tro. Kun gjennom tillit til Gud blir et mennesket rettferdiggjort. Ikke gjennom egne prestasjoner. Det nye testamentet uttrykker at dåpen er et nådemiddel som gir frelsesgaven og sørger for syndstilgivelse og gjenfødelse (Joh 3,5; Tit 3,5; 1. Pet 3,20-21). Gjennom dåpen innlemmes man også i kirken (Apg 2,37-41). Forutsetningen for at dåpen gir dette er imidlertid at den døpte lever et liv i tro. Ingen vantro blir frelst selv om han er døpt.

I den augsburgske bekjennelse leser vi følgende under punkt IX om dåpen:

«Om dåpen lærer de at den er nødvendig til frelse, og at Guds nåde blir budt fram ved dåpen, og at barna bør døpes, de som blir mottatt i Guds nåde, når de ved dåpen er overgitt til Gud. De fordømmer gjendøperne som forkaster barnedåpen og påstår at barna blir salige uten dåp.»

I en luthersk kontekst tenker man at på samme måte som med nåden og troen, så er også dåpen en Guds gave som mottas. Derfor legger en vekt på at man blir døpt i motsetning til at man døper seg. Alt er av nåde og i dåpen får man del i alt det Gud gir. Tro og dåp henger derfor tett sammen «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst..» (Mark 16,16). Samtidig er det troen som er det avgjørende for å bli frelst «..den som ikke tror, skal bli fordømt.»

I Apg 2,37-39 ble en stor folkemengden overbevist av budskapet på pinsedagen. De spurte Peter hva de måtte gjøre, som da responderte: «..Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.» Deretter forklarer Peter hvem dette gjaldt: «For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte..» Løftet gjaldt dem selv og barna deres i et nåtidsperspektiv.

Av totalt elleve dåpshandlinger i Det nye testamentet er fem av dem dåp av hele husstander. Det er også mulig at det foregikk dåp av hele hus på pinsedagen. Oikos er det greske ordet som ofte blir oversatt med «hus.» Noe som tilsvarer det hebraiske ordet for hus (beth) som brukes om familier og omfatter både voksne, barn og spedbarn (se f. eks 1.Mos 45,18; 46,7; 1. Sam 1,20-21; 22,16.19). Noe som kan bety at både Kornelius’ hus (Apg 10,44-48; 11,14), Lydias hus (Apg 16,15), fangevokterens hus (Apg 16,30-33), synagogeforstanderen Krispus’ hus (Apg 18,8) og Stefanas’ hus (1. Kor 1,16) hadde barn og spedbarn i sin familie eller i sitt hus. Det er ingenting som skulle tilsi at barn ikke var til stede under noen av disse tilfellene og at de ikke skulle ha blitt døpt. Jesus befalte å døpe alle mennesker (Matt 28,19).

Gal 3,27 peker på at alle som er døpt til Kristus også er ikledd Kristus. Videre blir dåp assosiert med omskjærelsen og blir kalt Kristi omskjærelse: «..Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som kjøttet har makten over. For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde.» Kol 2,11-12. Denne sammenligningen mellom dåpen og omskjærelsen er verdt å legge merke til.

Omskjærelsens funksjon i jødedommen var å innlemme et menneske i paktsfolket. På samme måte innlemmes den kristne i den nye pakt gjennom dåpen. Hans Lindal peker på Abraham og hans ætt som et forbilde på dåpen i den nye pakt. Opprinnelig var Abrahams omskjærelse en «troendes omskjærelse» (Rom 4,12), og ble senere praktisert av proselytter i overgangen fra hedendom og til jødedom. Også ble det deretter praktisert «husstandsomskjærelse» (1. Mos 17,23-27). Omskjærelse av nye guttebarn skulle finne sted når de ble åtte dager gamle (1. Mos 17,12). At dåpen blir karakterisert som «Kristi omskjærelse» i Kol 2,11 er i det minste noe som peker på at det er legitimt å sammenligne praksis og betydning med tanke på omskjærelsespakten- og dåpspakten.

Én dåp

Det er altså mye som tyder på at spedbarnsdåp er blitt praktisert siden apostlenes dager. Likevel er det sant at i den oldkirkelige litteraturen finner vi ikke noe avgjørende bevis før ca 200 år e. Kr. Dersom man tenker at barnedåp ble praktisert på nytestamentlig tid, så er det altså ingenting i kirkehistorien som taler mot at barnedåpen har blitt praktisert siden apostlene.

Tenker man at det ikke er rom for barnedåp i det nye testamentet derimot, er det heller ingenting som tvinger oss til å tro at barnedåp ble praktisert før det 2. århundret. Lander man på det siste blir konklusjonen at barnedåpen er en vranglære som oppstod i kirken på 100-tallet.

Problemet med det siste er at om barnedåp var en vranglære som oppstod på 100-tallet, så er det høyst merkelig at vi ikke kan spore noen strid om dette temaet på hundretallet. Det faktum at spedbarnsdåpen har en entydig tradisjon så langt tilbake vi vet om uten å være spesielt omstridt, peker en vei. Mot at barnedåpen er blitt praktisert siden nytestamentlig tid.

Av de første referansene i oldkirken med tanke på dåp så er det kun Tertullian som taler mot spedbarnsdåp, og det er tydelig at barnedåp var vanlig. Tertullian stadfester også at man tenkte at dåpen gav syndsforlatelse. Hadde barnedåpen vært et brudd med den normale dåpspraksis er det også naturlig at vi burde kunnet spore dette i historien og f. eks hos nevnte Tertullian. Historien er imidlertid taus på dette området. Noe som peker på at det er en uavbrutt tradisjon helt ned til apostlene med tanke på praksis av spedbarnsdåp. Ikke før 1500-tallet ser vi noen splid angående dåp av spedbarn.

Et annet godt argument for barnedåpen er at Det nye testamentet ikke sier noe eksplisitt verken om når eller hvordan man skal døpes. Tenker at det ville vært merkelig dersom dens gyldighet skulle stå å falle på praktiske detaljer som Skriften ikke sier noe direkte om. Like lite som det er uttrykt at vi skal døpe voksne, så står det heller ingen plasser at vi ikke skal døpe barn. Det står at vi skal gjøre alle til disipler og at vi skal døpe alle disipler (Matt 28,19). Dersom dåpens gyldighet og betydning skulle være avhengig av vår bekjennelse, kognitive evner eller mengde bevisst tro, så er dette dårlige nyheter for mennesker som er syke, demente, psykisk funksjonsnedsatt osv.

I Lukas 1,15, da Elisabeth fikk løftet om en sønn, så står det at barnet skulle være fylt av Den Hellige Ånd helt fra morslivet av. Noe som viser at Gud ikke er avhengig av vår bekjennelse for at vi skal kunne tilhøre ham eller motta Guds gave.

«Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp.» – Ef 4,3-5.

Litteratur

  • Andersen, Håkon E. Hva har jeg i min dåp. Nomi Forlag, 1966.
  • Bibelen – Bibelselskapets oversettelse 2011.
  • Det Norske Misjonsforbund. Døp dem – i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn. Østlands-Postens Boktrykkeri, Larvik. 1983.
  • Howard, J. K. New Testament Baptism. Pickering & Inglis LTD, 1970.
  • Lindal, Hans. Den kristne dåp. Forklaringer til dåpens sakrament. Sambåndets Forlag, 1971.
  • Logos bible software.
  • Mæland, Jens Olav (RED). Konkordieboken. Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter. Lunde Forlag, 2000.
  • Rapport fra de bilaterale læresamtaler mellom Den norske kirke og Det Norske Baptistsamfunn 1984-1989. Én Herre Én tro Én kirke – En lengsel mot én dåp. Kirkens informasjonstjeneste, 1994.
  • Østerberg, Arnfinn. Tro og Dåp. Lunde Forlag, 1999.

Nettsteder

2 Thoughts

  1. Solid gjennomgang, takker!

    Det er ganske interessant å se på Tertullians motivasjon for å ville utsette dåpen (heller utsette for lenge enn for kort). «But they whose office it is, know that baptism is not rashly to be administered. Give to every one who begs you, has a reference of its own, appertaining especially to almsgiving. On the contrary, this precept is rather to be looked at carefully: Give not the holy thing to the dogs, nor cast your pearls before swine» Kap 18 http://www.newadvent.org/fathers/0321.htm. Jeg tror ikke det er så mye av Tertullians motivasjon for argumentene sine som egentlig deles av dagens tilhengere av voksendåp. Men jeg kan ta feil.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s