Gud dømmer ingen til helvete

I sentrum av kristen tro og lære finner vi kjærlighetens Gud. Bibelen maler for oss en Gud som er villig til å dø for at vi skal få leve. Står ikke da en Gud som dømmer mennesker til et evig helvete i direkte konflikt med dette bildet av Gud som en kjærlig Far?

Francis Collins, amerikansk genetiker og lege, bruker et interessant bilde: Dersom du tenker deg at overflaten på kjøkkenbordet ditt representerer all verdens kunnskap og innsikt, og deretter blir bedt om å tegne en sirkel som representerer din egen kunnskap. Ville ikke da de fleste av oss, om vi skal være helt ærlige, tegnet en bitteliten sirkel?

Hva om Gud (som er god, trofast, rettferdig og kjærlig) hadde noen gode grunner til å skape menneskeheten med fri vilje? Selv om Han eventuelt visste at det kom til å få katastrofale følger? En grunn som ligger utenfor vår sirkel av forståelse?

Vår menneskelige fornuft har klare begrensninger. Likevel kan vi ved hjelp av vår enkle forståelsesramme finne teologiske forklaringer på slike spørsmål som helvete e.l. Kanskje til og med forklaringer vi kan svelge?

gud-dommer-ingen-til-helvete
Foto: pixabay.com

Tenker du at den kristne læren om helvete ser noe ut som dette?
«Ola Nordmann tror på filosofisk naturalisme. Han tenker at det ikke finnes noen Gud og at det ikke er noen mening med livet.
Med tiden dør Ola Nordmann og finner ut at det var de kristne som hadde rett. Han roper derfor til Gud om å frelse ham, men Gud svarer: «Beklager, nå er det for sent,» og Hr. Nordmann må derfor brenne i helvete til evig tid.»

Mange av oss tenker noe i den duren når vi hører om evig fortapelse, men det kan etter mitt syn være et skadelig tankegods som ikke er helt rettferdig ovenfor det bibelske materialet.

NT er riktignok tydelig på at helvete er evig for dem som går fortapt (se blant annet Matt 18,8; 2. Tess 1,9; Jud 7; Åp 14,11; 20,10). Avgjørelsene våre i dette livet vil altså få evige konsekvenser, men det er likevel ikke Guds ansvar hvordan disse konsekvensene vil se ut for deg og meg.

Vi kristne har diskutert fortapelsen lenge og det er forskjellige meninger og synspunkter, men det er vanskelig å se bort fra domsaspektet i den kristne tro uten å ignorere bibelens perspektiv på området.

Jesus fortalte en ganske beskrivende historie i Luk 16. Lasarus var en fattig mann som levde av smulene til en rik mann. Begge to døde og havnet i dødsriket. Den rike mannen var i stor pine og fikk se Lasarus langt borte på den andre siden av en dyp kløft som var umulig å krysse. Lasarus hadde det godt og satt på «Abrahams fang,» et annet uttrykk for Paradis.

Dersom du har lest historien så er det interessant å se hvordan den rike mannen i historien fraskriver seg ansvar og fortsatt behandler Lasarus som tjeneren sin. Han roper heller ikke til Gud om frelse for seg selv. Den rike mannen i historien gis ikke noe navn, noe som gir et tydelig hint i retning av at denne mannen hadde bygd identiteten sin på rikdommen sin fremfor Gud. Når han døde og mistet rikdommen, mistet han samtidig seg selv.

Tim Keller skriver at helvete kort sagt er ens egen, fritt valgte identitet uten Gud, på en veibane som strekker seg inn i evigheten. En prosess vi ser i miniatyr i avhengighet av stoff, alkohol, pengespill og pornografi. I evigheten fortsetter imidlertid den personlige oppløsningen for alltid.

Ifølge C. S Lewis er helvete «det største monumentet til ære for menneskets frihet.» Det står at Gud til slutt overgir mennesket til menneskets egen vilje (Rom 1,28). Gud har skapt oss med fri vilje, noe som betyr at Han ikke vil tvinge noen til å ha en relasjon med seg. Mennesket har mulighet til å velge å være sin egen herre. Noe som vil bety evighet uten Gud, en evighet uten kjærlighet, godhet, fred og nytelse.

Den kristne læren omkring fortapelsen handler altså ikke om en sint Gud som dømmer mennesker til helvete. Det er det mennesket selv som gjør, men vi tror altså at hvert enkelt menneskes trosoverbevisning vil få evigvarende konsekvenser.

Fortapelse er ikke spesielt koselig å tenke på, men uten rettferdighet og dom gir det heller ikke noen mening å snakke om sann kjærlighet. Skriften peker på at Guds vrede springer ut av Hans kjærlighet til skaperverket (Salme 145,17-20). Han reagerer på ondskap og urettferdighet fordi det ødelegger det som er godt og rent.

Vi kommer alle til kort og er alle i stand til å såre og gjøre urett. Kristne som ikke-kristne. Heldigvis har Gud gjort det veldig enkelt for oss å bli frelst. En frelse som kun er basert på nåde og Jesus sine prestasjoner. En frelse vi kristne aldri vil miste med mindre vi aktivt velger å fornekte Jesus.

Kilder:

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s