Ekklesiologi

kirke
Foto: pixabay.com

Kanskje sovnet du bare av å se overskriften. Men når sant skal sies så kan ekklesiologi (lære om kirken) være så interessant at det holder deg oppe om natten.

I trosbekjennelsen vår sier vi at vi tror på en «hellig allmenn kirke.» Hva betyr det? Å tro dreier seg noen ganger om det vi ikke kan se direkte, og teologer har i den forbindelse snakket om den usynlige kirke. Som en konsekvens har ekklesiologien først og fremst handlet om kirken som teologisk idé, mer enn om den konkrete kirken i nabolaget ditt.

Teologien skal imidlertid forholde seg både til hvordan kirken faktisk er, og ta opp spørsmål omkring hvordan den burde være.

Ekklesiologi er derfor læren om:

  1.  Kirken som prinsipiell og teoretisk størrelse.
  2. Den konkrete og erfarbare kirke.

Ordet «kirke» i biblene våre kommer av «ekklesia.» I gresk kultur og språkbruk var ekklesia ikke en religiøs term, men viste til rådsforsamlingen i bystatene. Altså en politisk forsamling av mennesker. Samtidig har vi en jødisk bruk i Septuaginta hvor ordet peker på folket når det er samlet fremfor Herren. Jahwe’s ekklesia.

Kirken er ganske enkelt en bestemt gruppe mennesker, og dr. theol Harald Hegstad trekker frem Matt 18,20 som et sentralt utgangspunkt for å forstå kirken. Hegstad skriver at det eneste som kan gi kirkestatus, er den oppstandne Jesus Kristus sitt nærvær blant mennesker som samles i Hans navn. Kirken kan klare seg uten alt annet, bare ikke det nærværet. Om vi samler oss uten å ha Jesus i sentrum så er vi ingen kirke.

«For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem.» – Matt 18,20.

Misjonal kirke

Et ord som flere kirkesamfunn vegrer seg for å bruke er ordet misjonal. Hvorfor? Kanskje er det fordi det sier noe om kirkens identitet og kaster lys over eventuelle gap mellom ideal og realitet. Ordet truer det trygge og etablerte og maner til forandring og ekspansjon.

Hvis jeg skal prøve meg på en definisjon vil det bli noe som dette:
Misjonal kirke er: «En bevegelse av mennesker som lever i fellesskap med Jesus og hverandre, som går ut, inviterer inn og gjør mennesker til disipler som igjen gjør mennesker til disipler.»

Misjon er ikke en av kirkens aktiviteter. Misjon er kirkens eksistensgrunnlag. Misjon er ikke til på grunn av kirken. Kirken er til på grunn av misjon. Derfor mister kirken terreng når vi slutter å plante nye menigheter og fellesskap. Men misjonen består uansett. Guds misjon. Missio Dei. Og da er vi med en gang inne i misjonsteologien.

Missio Dei

I en avis som ble lest opp under Brandenburg Misjonskonferanse i 1932 ble Karl Barth en av de første teologene som formulerte misjon som Guds aktivitet. Den klassiske forståelsen av missio Dei går ut på at Faderen sendte Sønnen, og Faderen og Sønnen sendte Ånden.

Under Willingen konferansen holdt av IMC (International Missionary Council) i 1952 ble forståelsen av missio Dei (Guds misjon) utvidet til å inkludere kirken. Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd som sender kirken inn i verden. Gud er en «misjonsGud.» Det er en del av den Gud er og misjon har sitt utspring i den treenige Gud.

Hvordan misjon skal se ut i praksis er et annet spørsmål. Og handler langt på vei om en reise med prøving og feiling fra det øyeblikket vi våger å koble oss på det Gud allerede har påbegynt i omgivelsene våre.

Kirkens mangfold

«Kirken er ikke først og fremst et bygg, men en gruppe mennesker. Og vi mennesker er skapt forskjellige.»

I boka «Mere Christianity» peker C. S Lewis på det han ser som det sentrale i kristen tro: «Jesu død som på en eller annen måte satte oss i en rett relasjon til Gud og ga oss en ny start. Teorier omkring hvordan Jesu død gjorde dette, er imidlertid en annen sak.»

Jeg ville kanskje tatt med noen flere punkter, men poenget er det samme. I sentrum av kristen tro og lære står Jesus. Teologiske teorier rundt hvordan og hvorfor Jesus døde og oppstod kan være gode, men de er ikke nødvendigvis selve evangeliet (de gode nyhetene). Men kun gode forsøk på forklaringer omkring hvilke konsekvenser de gode nyhetene har fått for oss.
Og her vil kristne være uenige med tanke på de forskjellige teoriene. Enten det er snakk om dåpens betydning innen soteriologien (læren om frelse), kristologiens følger for hvorvidt alle kristne kan gjøre tegn og under, eller hvordan eskatologien (læren om de siste ting) påvirker synet vårt på morgendagen.

Teologer er uenige på mange områder. Selv om vi har bibelen som en troverdig åpenbaring av Sannheten, skrevet av mennesker og innblåst av Den Hellige Ånd. Så er det likevel vanskelig for menneskesinnet å systematisk snu tanken rundt Gud og forstå Ham. Dersom Gud var enkel å forstå ville det vært mer sannsynlig at troen vår hadde sitt opphav fra velutviklet fantasi i menneskesinnet, enn fra himmelens og jordens skaper.

Jesus klarte knapt å holde sine egne disipler enige. Derfor er det ikke så rart at vi har så mange forskjellige kirkesamfunn og kristne organisasjoner som tenker forskjellig på en rekke områder.

Kirken er ikke først og fremst et bygg, men en gruppe mennesker. Og vi mennesker er skapt forskjellige. «.. én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.» (Rom 12,5). Avhengige av både Gud og mennesker for å kunne lukte på sann frihet og erfare en dypere mening.

«Vi er hans hus og kirke nu,
bygget af levende stene,
som, under kors, med ærlig hu
troen og dåben forene.
Var vi på jord ej mer end to,
bygge dog ville han og bo
hos os i hele sin vælde.»

Kilder:

  • Bosch, David J. «Transforming mission.»
  • Hegstad, Harald. «Den virkelige kirke.»
  • Lewis, C. S. «Mere Christianity.»
  • Roxburgh, Alan J. «The Missional Leader.»

Nettsteder:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s