Er slutten på Markusevangeliet autentisk?

Med jevne mellomrom hører jeg fra forskjellig hold påstanden om at siste del i Markus ikke var en del av den opprinnelige teksten. Og dermed ikke autoritativ tekst. Det er forståelig, men kanskje noe forhastet. Men f. eks i norsk bibel 2011 opplyser man om at versene 9-20 mangler i de eldste håndskriftene. Betyr dette at nevnte vers ikke er autentisk?

Verken Codex Sinaiticus eller Codex Vaticanus fra 300-tallet har med de siste tolv versene i Markus. En har heller ikke noen eldre manuskripter å sammenligne med fordi det ikke er funnet noen papyrusmanuskripter til dette avsnittet. De eldste manuskriptene slutter med vers 8 og at kvinnene var redde og ikke sa noe til noen om det de hadde sett.

Finnes det en enkel forklaring på den brå avslutningen i de eldste manuskriptene? Noe kan tyde på at et av de første eksemplarene kan ha mistet det siste arket. Enten under transport eller da kodeksen skulle sys sammen. Og om det siste arket i den første utgaven manglet et ark, så vil naturlig nok feilen videreføres til alle senere utgaver.

Dersom det er slik at det siste arket forsvant så er det sannsynlig at teksten ville bli kuttet av midt i en setning. Noe som tydeligvis har skjedd i Mark 16,8. Siste setning slutter veldig brått: «ἐφοβοῦντο γάρ.» Efobounto betyr «de var redde» og gar betyr «for.» Og der slutter verset. «De var redde for.» Men så fortsetter ikke setningen med å fortelle oss hva eller hvem de var redde for. Ellers i det nye testamentet så finnes det heller ikke et eneste sted hvor gar er det siste ordet i en setning. Altså må det ha vært en fortsettelse.

I tillegg til den lange avslutningen som står i våre bibler så finnes det også enda en avslutning. Men en kortere en:

«Men alt de hadde fått påbud om, fortalte de straks til dem som var sammen med Peter. Etter dette sendte Jesus selv gjennom dem ut det hellige og uforgjengelige budskap om den evige frelse, fra øst til vest. Amen.»

De fleste manuskriptene har med denne korte avslutningen, men for sikkerhets skyld også den lange. Avskriverne var utrolig grundige og livredde for å utelate noe av teksten. Da tok de heller med alt de kunne komme over. Tendensen i avskriftshistorien er ikke at tekst blir borte, men at avskriverne tar med alle avsnitt som de kjenner til i frykt for å utelate noe viktig. Derfor har bibelteksten blitt noen få vers lenger gjennom århundrene. Markusevangeliet kapittel 16 er unntaket og et sjeldent eksempel på at vi ikke vet hva som skjedde med den opprinnelige teksten.

Og da kan det være nyttig til slutt å se på om slutten på Markus i biblene våre er verdt å legge vekt på.

Er versene 9-20 bibelske?
For alt vi vet kan versene ha vært med i originalen. Men siden vi i dette sjeldne tilfellet ikke helt vet hva som skjedde med den opprinnelige teksten så er det også en mulighet at f. eks en fremtreden kristen teolog sammenfattet den vakre avslutningen på evangeliet. Kanskje ut fra de tre andre evangeliene og Apostlenes Gjerninger.

  • Vers 9-11 om Maria Magdalenas møte med Jesus kan ha vært hentet fra Johannes 20.
  • Vers 12-13 om to disiplers møte med Jesus fra Luk 24,13-35.
  • Vers 14 om Jesus som viser seg for disiplene fra Luk 24,36-43.
  • Vers 15-16 fra oppdraget i Matteus 28.
  • Vers 17-18 om tegn fra apostlenes gjerninger. Paulus som ble bitt av en slange på Malta, men ikke tok skade av giften. Og etter utøselsen av Den Hellige Ånd fikk Jesu etterfølgere kraft til å gjøre tegn og under og de talte andre språk.
  • Og så til slutt i vers 19-20 ses det igjen på slutten av Lukas evangeliet hvor Jesus tar avskjed med disiplene sine.

Hva som skjedde med den opprinnelige teksten vet vi som sagt ikke. Men vi kan likevel være sikre på at vår lange avslutning er bibelsk og vi kan med trygghet benytte den som autoritativ tekst.

Også ordene i vers 16: «den som tror og blir døpt, skal bli frelst,» kan vi finne støtte for andre plasser. F. eks i Titus 3,5 og Apg 3,38 ser vi at dåp og frelse blir sett på som to sider av samme sak. Samtidig som det er viktig å understreke at troen er det avgjørende. Det er de som «ikke tror» som «skal bli fordømt» (Mark 16,16), røveren på korset ble f. eks ikke døpt (Luk 23,42-43).

Så uansett hvordan en snur og vender på det ser jeg liten grunn til å tone ned synet på Markus 16,9-20 som inspirert tekst.
Og om du fortsatt skulle være av en annen oppfatning så kan du likevel benytte deg av nevnte tekst på bakgrunn av at den står på solid grunn med andre skriftsteder som støtte.

«Etter at Jesus var stått opp igjen, tidlig den første dagen i uken, viste Han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av.

Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært med Ham, og som nå sørget og gråt.
Men da de fikk høre at Han levde, og at hun hadde sett Ham, trodde de det ikke.
Senere viste Han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på veien og skulle ut på landet.
Også disse kom og fortalte det til de andre, men de trodde ikke dem heller.
Til sist viste Han seg også for de elleve mens de var samlet til måltid. Han bebreidet dem for deres vantro og harde hjerter, for de hadde ikke trodd dem som hadde sett at Han var stått opp.

Og Han sa til dem: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Og disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.
Etter at Herren Jesus hadde talt med dem, ble Han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.» – Mark 16,9-20.

Kilder:

  • Bibelen. Bibelselskapets oversettelse 2011.
  • Logos bible software
  • Sagrusten, Hans Johan. «Det store Puslespillet – Jakten på de tidligste manuskriptene til Bibelen.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s