1. Korinterbrev – Kap 1,1-3

Les også: 1. Korinterbrev – Introduksjon.

1. Kor 1,1:
Novum Testamentum Graece:
«Παῦλος °κλητὸς ἀπόστολος ⸉Χριστοῦ* Ἰησοῦ⸊ διὰ θελήματος θεοῦ καὶ Σωσθένης ὁ ἀδελφος.»

  • Egen oversettelse:
    «Paulus kalt til Jesu Kristi apostel gjennom Guds vilje, og Sostenos vår bror,»
  • Norsk Bibel 2011:
    «Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes.»

Kommentar:
Etter et dramatisk møte med Jesus langs motorveien i retning Damaskus, så ble Paulus kalt til å være vitne om Jesus, spesielt ovenfor de ikke-jødiske områdene (Apg 9). Kristenforfølgeren Saulus ble til Jesusetterfølgeren Paulus. Og skulle bli en av de fremste, om ikke den aller mest vellykkede, misjonale lederen verden noen gang har sett.

Selve identiteten hans ble forandret (2. Kor 5,17). Ordet apostel betyr sendebud, utsending. Paulus ble Jesus sitt personlige sendebud. Identiteten ble direkte bundet sammen med Jesus og kallet som ble gitt. Han ble Jesus sin personlige utsending. (Til sammenligning så ble også f.eks personer som Silvanus og Timoteus sett på som Kristi apostler på lik linje med Paulus (1. Tess 1,1; 2,7).

Også vår identitet blir totalt forvandlet i møte med Jesus (2. Kor 5,17). Vi blir gitt apostel, profet, evangelist, hyrde – eller lærergave. Og alle kristne har en tjeneste (Ef 4,12). Teologien bygget ut fra Ef 4,7.11-13, om kirkens femfoldige tjeneste (apostel, profet, evangelist, hyrde, lærer), kan selvfølgelig diskuteres. Men jeg tror de fleste av oss kan kjenne oss mest igjen i en av følgende fem Kristi gaver:

  • Apostelen er blant annet: Visjonær. Pioner. Innovativ. En som starter nye menigheter eller aktiviteter. Pådriver for at menigheter og bedrifter skal skape global vekkelse og innflytelse. Opptatt av å utruste neste generasjon til å bære videre og demonstrere Guds rike.
  • Profeten: Ser utfordringer og årsakene til disse. Gir retning for enkeltpersoner og fellesskap. Kreative mennesker. En som får åpenbaringer, og kan se inn i den åndelige verden. Personer som hører fra Gud på en spesiell måte. Utruster oss andre slik at også vi kan høre Guds stemme tydeligere, samt profetere, dele kunnskapsord osv. på egenhånd.
  • Evangelisten: Egen evne til å få folk inn i samtaler om Jesus i alle type situasjoner. Liker å bruke tid med folk som ennå ikke kjenner Jesus. Opptatt av å minne andre kristne på kallet vårt til å vitne og vinne nye mennesker for Jesus.
  • Hyrden: Stort hjerte for andre mennesker. Ser behov, trøster og oppmuntrer andre. Bruker mesteparten av tiden sin med kristne. Stor empati og tålmodighet når noen trenger hjelp. Miljøskapere, opptatt av å skape en god familieatmosfære i ulike miljøer. Kan også ofte like å undervise.
  • Læreren: Liker å lese og studere bibelen. Ser sammenhenger i Skriften som andre går glipp av. Opptatt av at all lære skal bygges på Guds Ord. Glad i å undervise, forkynne og formidle kunnskap.

En noe ufullstendig fremstilling, men sikkert enkelte momenter her som du kan kjenne deg mer igjen i enn andre ting. Og på samme måte som Paulus, så er også du kalt til å være Jesu utsending med de gavene og den utrustningen du er blitt tildelt. Alle kristne er misjonærer og kalt til å utføre oppdraget i sin kontekst (Matt 28,18-20). Når føler du mest glede? Når kjenner du at du lever? Hva brenner du for? Dette er spørsmål som langt på vei peker deg i retning av det personlige kallet ditt som etterfølger av Jesus. Du har fått noe som vi andre trenger at du deler med oss. Bruk det.

Forøvrig er det verdt å nevne at Sostenes i dette verset mest sannsynlig er samme person som synagogeforstanderen vi møter i Apg 18,17.

1. Kor 1,2:
Novum Testamentum Graece:
«τῇ ἐκκλησίᾳ τοῦ θεοῦ ⸉τῇ οὔσῃ ἐν Κορίνθῳ,* ἡγιασμένοις ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ⸊,* κλητοῖς ἁγίοις, σὺν πᾶσιν τοῖς ἐπικαλουμένοις τὸ ὄνομα τοῦ κυρίου ἡμῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ ἐν παντὶ τόπῳ, αὐτῶν ⸆ καὶ ἡμῶν.»

  • Egen oversettelse:
    «til Guds kirke i Korint, dere som er helliget i Kristus Jesus, dere som er kalt hellige, sammen med alle de som på hvert enkelt sted kaller på Jesu Kristi navn. Deres og vår Herre.»
  • Norsk Bibel 2011:
    «hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med alle som hver på sitt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn – han som er deres og vår Herre:»

Kommentar:
«Guds kirke i Korint.»
Setningen peker mot at kirken er Guds prosjekt. Også våre kirker har Gud som initiativtaker. Gud er den som bygger huset (Salme 127,1). Og f. eks i Åp 2-3 ser vi hvordan Gud bryr seg om hver enkelt lokalmenighet.

«Vi er ikke kalt til å bygge Hans menighet, vi er kalt til å gjøre disipler og utbre Hans rike. Når det skjer, bygger Han sin menighet.» – Øivind Augland.

Ordet ἐκκλησίᾳ (kirke, menighet) har to forskjellig bruk. I Gresk kultur er det en betegnelse for rådsforsamlingen i polis (bystaten). Altså en gruppe som er kalt til å samles sammen som folkeforsamling. Brukt på menigheten så er kirken kirke når den kommer sammen med Jesus som sentrum (Matt 18,20). Læren, fellesskapet, nattverd, bønn og lovsang er sentralt når de troende samles (Apg 2,42-47).

Men vi har også en jødisk bruk av ordet i Septuaginta hvor det er snakk om Jahves (Guds) εκκλησια (forsamling). F. eks i 1. Krøn 28,8 hvor hele Israel (hver enkelt innbygger) er adressat, ikke kun en eller flere stammer, men hele Israel. Kjennetegnes som en forsamling med verdier og en moralsk standard, og et folk som utøver innflytelse på samfunnet de er en del av og er opptatt av å gi en god arv til neste generasjon. Alle er fortsatt Jahves forsamling av mennesker selv når de er geografisk spredt rundt om i Israel.

Det nye testamentet tegner et bilde av kirken som en kropp med forskjellige lemmer (1. Kor 12,27; Rom 12,4). Vi er skapt til fellesskap. Skapt med ulike gaver, evner og talenter. Og vi er avhengige av- og trenger hverandre. Kirken består av alle kristne, fellesskapet av Jesu etterfølgere. Alle kristne er i fulltidstjeneste. Både parkeringsvakten og biskopen. Ingen rangforskjell. Ingen stamme, ingen kroppsdel er mindre nødvendig enn den andre. Er det noe galt med et lem, får det konsekvenser for hele kroppen.

«helliget i Kristus Jesus, kalt hellige.»
Menighetens hellighet tett knyttet opp mot at vi blir kalt hellige. Gud utruster oss alltid til å kunne være det Han kaller oss til å være og gjøre. I Jesus Kristus er vi helliget, satt til side for- og dedikert til Gud.

«sammen med alle de som på hvert enkelt sted kaller på Jesu Kristi navn.»
De som kaller på Jesu navn er hellighet og som et resultat frelst, og dermed en del av Guds menighet. Påkallelsen av Jesus et kjennetegn på Guds forsamling. Folkeforsamling med Jesus som sentrum og utgangspunkt.

1. Kor 1,3:
Novum Testamentum Graece:
«χάρις ὑμῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ἡμῶν καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστοῦ.»

  • Egen oversettelse:
    «Nåde til dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.»
  • Norsk Bibel 2011:
    «Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Kommentar:
«Nåde.»
χαρις viser til ufortjent gunst, velvilje, velgjerning som man mottar eller gir. Man får noe, eller blir gitt noe som man i utgangspunktet ikke kunne klart å tilegne seg gjennom egne anstrengelser. F. eks i Ef 2,8 peker nåde på noe som er ufortjent. Det viser til frelsen som en Guds gave. Noe vi får uten å ha prestert tilstrekkelig. «Urettferdig» nåde er det noen som kaller det. Selv om vi aldri kan klare å jobbe oss fram til å fortjene den, så får vi likevel muligheten som ufullkomne mennesker til å ha en personlig relasjon med en hellig, feilfri og fullkommen Gud. Av nåde alene, kun basert på Jesus sine gjerninger.

«Fred.»
Et fint bilde her kan være Jesus som stilnet stormen (Matt 4,35-41). Han ligger og sover i båten mens disiplene Hans trodde de kom til å gå under. Jesus var ubekymret og fullstendig trygg midt i de ugjestmilde omgivelsene. Jesus hadde fred midt i en lite fredfull situasjon. Som et resultat hadde Han autoritet over omgivelsene sine. Han ble ikke påvirket av uroen, men uroen ble påvirket av freden. Av den Guds fred som overgår all menneskelig forståelse (Fil 4,7).

«Far.»
Bildet av Gud som Far er en viktig synsvinkel for å forstå litt mer av hvem Han er. Gud er en bedre Far enn selv den beste pappa her på jorden. Gud er god hele tiden, og opptatt av at du har det bra. Han støtter deg og bryr seg om alle detaljer i livet ditt. Det som er viktig for deg er også viktig for din Himmelske Far fordi Han helt oppriktig ønsker deg alt godt.
En Far er med å oppdra barnet i oppveksten og støtter senere barnet i prosessen med å «flytte hjemmefra.» Fortsatt en relasjon, men en annen type relasjon hvor barnet tar mer ansvar for eget liv og retning enn tidligere. Ikke lenger like mye skrift på veggen i form av «jeg vil du skal gjøre dette og dette.» Men Gud er likevel en Far som alltid er der når du trenger Ham. Tar ofte ikke avgjørelsene for deg, men gir deg veiledning og støtte i ulik grad og på forskjellige måter i din hverdag.

«Herre.»
I GT så blir betegnelsen brukt på Jahve (på Gud), og i NT er tittelen brukt om Jesus. Jesus er vår Herre, vår mester, den som har myndigheten over oss. Vi overgir oss til et liv under Jesu herredømme. Vi overgir oss til lydighet mot Mesteren. Til å bøye vår vilje inn under Hans. En type lydighet som resulterer i sann frihet for hver enkelt disippel.

Kilder:

  • Bibelen – Bibelselskapets oversettelse 2011.
  • Leivestad, Ragnar. «Nytestamentlig gresk gramatikk.»
  • Logos bible software.
  • M4 – Del 1. DAWN Norge.
  • Nestle-Aland. «Novum Testamentum Graece.» 28th Revised Edition.
  • Seland, Torrey. «Paulus i Polis.»
  • Ulrichsen, Jarl Henning. «Gresk-Norsk ordbok til det nye testamentet.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s